Kan en medarbeider sies opp fordi han representerer interesser på fritiden som går mot bedriften?

Arbeidstakeren er for eksempel aktivt med i et parti som arbeider for et kommunistisk samfunn der staten skal overta alle bedriftene og produksjonsmidlene.  For en privat arbeidsgiver ville det bli trist om arbeidstakerens politiske syn vant frem i landet.  Men han kan ikke si opp arbeidstakeren av den grunn.  I et demokratisk land har vi rett til å mene hva vi vil.  Dette er slått fast både i grunnloven og i arbeidsmiljøloven.  Hvis arbeidstakeren sitter i ledelsen av bedriften, kan det tenkes at hans engasjement for en radikal samfunnsomveltning vil kunne skade bedriften.  Det samme gjelder andre ekstreme standpunkter, som arbeidstakeren går ut med offentlig, dersom det at han går ut med sine standpunkter skader bedriften.  Det vil det kunne gjøre hvis han har mye kundekontakt, for eksempel som selger.  Oppsigelse vil altså her, under gitte forhold kunne være saklig.

Hva hvis arbeidstakeren gjennom verv på fritiden aktivt motarbeider arbeidsgiveren på et mindre prinsipielt plan.  Arbeidstakeren er for eksempel ansatt i et arkitektfirma som konkurrerer om å få tegne et bygg som skal oppføres på et friområde i kommunen.  På fritiden arbeider arbeidstakeren aktivt for bevaring av friområdet.  I utgangspunktet vil nok arkitektfirmaet kunne si opp medarbeideren hvis han, tross advarsler, ikke slutter å agitere for sitt syn.  Hvis arbeidstakerens engasjement skyldes at han bor like ved friområdet blir det spørsmål om arbeidstakeren må la sine egne private interesser stå tilbake for arbeidsgiverens.  Det er ikke så sikkert.  Oppsigelse i et slikt tilfelle er altså ikke nødvendigvis saklig