Skriv ut

Krav på erstatning for usaklig oppsigelse

Det er vanlig at en arbeidstaker som er usaklig oppsagt blir tilkjent erstatning.  Erstatningen skal primært dekke det økonomiske tapet den oppsagte arbeidstakeren har lidt.  I visse situasjoner vil arbeidstakeren også bli tilkjent økonomisk kompensasjon for ikke-økonomisk tap (erstatning for tort og svie).

Økonomisk tap

En arbeidstaker som mister jobben, mister også inntekten.  Dette inntektstapet skal arbeidsgiveren dekke.  Normalt har den oppsagte arbeidstakeren ikke krav på erstatning for tapt inntekt i lengre tid enn den tiden han går ledig.  Får han ny jobb, lider han ikke lenger noe tap, i alle fall ikke hvis lønnen er omtrent den samme.

Får han arbeidsledighetstrygd, skal det ikke tas hensyn til den.  Den skal altså ikke trekkes fra ved erstatningsberegningen.  Grunnen er at trygdemyndighetene kan kreve at arbeidstakeren tilbakebetaler ledighetstrygden dersom han får erstatning som dekker lønnstap.
For sykepenger er regelen annerledes.  Hvis arbeidstakeren har fått sykepenger fra folketrygden, skal det tas hensyn til det.  Sykepengene skal altså trekkes fra ved beregningen av lønnstapet.

For hvor lang periode kan man kreve at tapt inntekt skal erstattes?  Ofte ikke for lenger tid enn ca. to år.  For eldre arbeidstakere kan det være rimelig med erstatning for en lengre periode, da en eldre arbeidstaker normalt vil risikere å gå ledig lenger enn en yngre.

Hva med ikke-økonomisk tap?

Erstatning for slikt tap kalles også erstatning for tort og svie.  Denne erstatningen skal gi arbeidstakeren et slags plaster på såret for at han er usaklig oppsagt.  Har arbeidsgiverens fremgangsmåte ved oppsigelsen vært sårende eller skandaliserende for arbeidstakeren taler det for slik erstatning.  Det samme gjør det dersom arbeidsgiveren ikke har fulgt formreglene i arbeidsmiljøloven.  Erstatning for ikke-økonomisk tap ligger vanligvis mellom kr 15.000 og 100.000.

Må arbeidstakeren betale skatt av erstatningen?

Les mer om skatt på erstatning her.

Arbeidsmiljøloven § 15-12