En arbeidsgiver som finner det nødvendig å si opp en eller flere medarbeidere, vil vanligvis tenke mer på bedriftens ve og vel enn på arbeidstakernes. Står valget mellom en yngre og en eldre arbeidstaker, vil nok mange ledere kunne tenke seg å si opp den eldre. Hvis den yngre har klart bedre kompetanse og arbeidskapasitet enn den eldre, vil beslutningen om å beholde den yngre og si opp den eldre i utgangspunktet kunne være saklig. Begrunnelsen er da ikke alder i seg selv, men arbeidstakernes verdi for bedriften. Er bedriften presset økonomisk, vil det kunne være avgjørende for bedriftens mulighet for å overleve at den får beholde de dyktigste medarbeiderne.
Ellers vil nok andre momenter kunne trekke i den eldre arbeidstakerens favør, særlig det at en eldre arbeidstaker normalt vil ha vanskeligere for å få jobb enn en yngre. Er arbeidstakeren i slutten av 50-årene og har lang ansiennitet i bedriften, vil oppsigelse av ham lett kunne anses usaklig. Grunnen er at en arbeidstaker i denne alderen sjelden finner seg nytt arbeid, og at han derfor risikerer å ende på sosialen etter at perioden for arbeidsledighetstrygden går ut.
